torsdag 28. februar 2013

Vinterferie og kos rundt bålet

Tenkte jeg skulle dele et tips på bålmat med dere.
Det er ganske greit å ha noe annet enn pølser av og til og denne kan du lage i mange varianter!

Denne gangen her brukte vi rester av fisk fra middagen dagen før, sammen med gullrøtter og asparges (også fra dagen før), ris og resten av sausen- alstå sort sett rester ;)


Risen kokes og man gjør klar noen flak av aluminiumfolie, samme antall som pakker man ønsker å lage.

Frøken Strøken fordeler i pakkene, vi tok med litt mais også for det er så godt! 

En 10- 15 min på bålet

NAM!!!

Denne pakka kan jo lages med det aller meste! 
Pølsebiter, grønsaker og potetbiter
Stekt kyllingbiter, ris, mais, sukkererter og saus
Poteter, løk, paprika, purre og mais + kryddersmør når den er varm 
Kjøttdeig, løk, paprika, mais og ris

Bare å finne på variasjoner du liker selv! 
Ungene her synes det er kjempe stas med slike pakker!!! 




mandag 25. februar 2013

Vi lader opp til påske!

Her er det ikke mange innlegg om dagen, og jeg håper at jeg nå vil få litt tid til bloggen igjen!

Vi har iallefall starta med å lage påskepynt!!! :D I fjor var vi så seint ute at vi egentlig ikke rakk å ha det særlig fremme. Og jeg har lyst til at ungen skal få lov til å lage litt annet enn bare malte egg.

For en stund siden handlet jeg på cchobby.no. Der ble det blant annet mange store isoporegg og en stor pose med forskjellige strømper. Så nå er vi igang med å lage kyllinger!

Egg, 10 cm, isopor, 25 stk.Tubestrikk, 10-80 mm, Påske, 1 pk.A-color acrylmaling, ass. farger, 01 - blank , 15x500 mlDun - STORKJØP, 7-8 cm, ass. farger, 500 g
Dette må jo bli bra kyllinger!! Vi har også bein :)


(og NEI, det er ikke sponsa innlegg)


torsdag 14. februar 2013

En pause i hverdagen!


Av og til trenger man en liten pause midt i hverdagen. Og grove vafler til lunsj med godt pålegg og grønt, ja da blir det en hyggelig liten pause midt i hverdagsrutinene 



onsdag 6. februar 2013

Gro Nylander

I Aftenposten i dag står det at Gro Nylander roper et vasko for barselomsorgen anno 2013.

Det står blant annet:

Fra et lavmål i 1968 ligger Norge nå på toppen av ammestatestikken. Men np frykter ammeeksperten og fødselslegen nedgang i ammefrekvensen, slik det skjer i Sverige. Hun møter stadig nybakte mødre som gruer seg til å gå tilbake til jobb, fordi far skal ha permisjon. 

Hurra for norsk barselomsorg! Når nybakte mødre allerede da gruer seg for å forlate barnet tidlig pga 3deling av permisjonen og for å få det til å gå opp med permisjon- ja da har vi virkelig lykkes med de nye tiltakene for en god start på familielivet!

Videre står det

Det er to hovedårsaker til at jeg frykter dette: Liggetiden på barsel er blitt stadig korterer. Nå sendes de fleste mødrene hjem før de har fått melk, uten at helsetjenesten utenfor er rustet til å hjelpe dem. Det er en skammelig behandling av kvinner som nettopp har født, sier hun.
Den andre årsaken til Nylanders amme-bekyring er at det etter hennes mening er for lite av foreldrepermisjonen som er øremeket mor. - Mødre som har behov for det på grunn av amming eller påkjenninger med svangerskap og fødsel, bør ha fortrinnsrett til å være hjemme i minimum åtte måneder. Det er paradoksalt at helsemyndighetene anbefaler at barna helst får utelukkende morsmelk i seks månder, og så ammes videre i minst ett år, samtidig som kvinnene som skal gjennomføre dette ikke har en førsteprioritet. 

Og når man ser på WHO sin anbefaling står det at de anbefaler amming til barnet har fylt to år.. Så i Norge er det faktisk ikke overdrevne rettningslinjer for amming og lengde. Og helsetjenesten som tilbyr et hjemmebesøk innen de første ukene hjemme.. -Ja da har amming blitt et mareritt for mange allerede! Ting henger ikke på greip, og kanskje på tide at man stopper opp å klarer å tenke to tanker samtidig!

Så sier hun noe jeg synes er noe som bør skrikes høyere om! Biologiske forskjeller mellom kvinne og mann..

- Det er flott med pappaperm, men hvordan er det mulig at politikerne har innført tredeling av permisjon og foreldrepenger, mens unge kvinner gir slipp på privilegier det har tatt generasjoner å kjempe frem? Jeg tenker at tilretteleggingen for at kvinner kan delta i både produksjon og reproduksjon, nettopp ved at det tas hensyn til den biologiske forskjellen på kvinne og mann når et nytt barn skal frem. Vi opplever nå på fødeavdelingen såre konsekvenser at tredelingen, og jordmødre er opprørt.
- En god babyfar legger forholdene tilrette for sin kvinne og sitt barn. Han avlaster og assisterer. Men det ingen tvil om at det er mor som er hovedpersonen for babyen, fastslår hun. 

Likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen har fått lov og svare, og dermed ble det endel hoderisting her på morran...
Her er hennes kommentarer...

Statsråden deler ikke Gro Nylanders bekymring for at flere kvinner skal stoppe tidligere med amming.  
- Jeg er ikke bekymret, men jeg jobber med et forslag om betalt ammefri for alle kvinner. Vi må se nøkternt på dette. Historisk sett har det skjedd en revolusjon på dette området. Min mor hadde tre månders svangerskapspermisjon. Det har vært en enorm økning i permisjonsordningene, sier Thorkildsen.
Så fint at du ikke er bekymret da! Jeg har hatt lønnet ammefri, og meget forståelsesfulle arbeidsgivere... Men det å skulle stresse seg hit og dit for å amme, føle at man er til ekstra bryderi for arbeidsgiver og prøve å tilpasse seg både babyen og jobben med tider for mat.. Ja det gir ikke en god situasjon hverken for melkeproduksjon, trygghet for babyen, mors helse eller fars frihet i permisjonstiden. Så fint at alle får rettigheten, men det løser så lite dersom det ikke er dette som føles riktig for familien!!
Så til hva din mor fikk av permisjon.. Her er det jo akkurat det Gro Nylander sier, vi har gått fra å være i bunnen til å ha vært på toppen av tilrettelegging. For meg oppfattes det som om hun ser på det som var  for hennes mor var helt topp. Statestikk viser jo at det var langt vanskeliger for mor og barn og amme på den tiden og at veldig mange familier på den tiden tok ulønnet permisjon for mor, laaangt over de 3 mnd! Og det er jo virkelig dit vi er på vei igjen.
Det er ganske greit dokumentert at barn under 1 år har kompetanse til å knytte seg til en, og dermed være trygg på en persjon. Det vil i de alle fleste tilfeller være mor som er denne persjonen for barnet. Det betyr ikke at andre ikke kan være det, men det er 1 og ikke 2 eller 3.. Barn mellom 1 og 2 år kan knytte seg og være trygge på 2 persjoner.. Så både for mor, far og barn er det kanskje en fordel om vi legger til rette for at barnet kan få forholde seg til stort sett 1 persjon det første året, jo størret barnet blir jo viktigere blir jo også pappa og annen familie. Og trygge barn gir glade barn og glade barn gir glade foreldre!

Videre sier Likestillingsministeren

-amming er bra og viktig, men understreker også:
-Vi må passe oss så vi ikke skaper et massivt press på alt kvinner MÅ gjøre. Noen kvinner har av ulike årsaker problemer med å amme, og det må vi ha respekt for. Mange sliter med dårlig samvittighet fordi de ikke får til amming, og det må vi ikke bidra til, sier Thorkildsen. 

Vel kjære minister.. Du bidrar til akkurat det! Når liggedøgn går ned, det er om å gjøre å klare seg selv fra dag 2 og man skal skjønne og forstå alt det som kommer de første mnd med amming... Ja, da legger du press på mødre, du bidrar til at mange føler at de ikke mestrer det de burde mestre og dårlig samvittighet og stress hjelper ikke akkurat på melkestrømmen. De som kan bidra mest og best til å unngå akkurat det presset og maset rundt amming er dyktige barnepleiere, ammehjelpere og helsesøstere! De bør få mer tid, ressurser og tid sammen med nybakte mødre. Når mødre allerede på barsel bekymrer seg over hvordan permisjonen skal fordeles og hvordan det skal gå, ja da har du bidratt ganske mye allerede!
Det er klart at det er greit å ha flaskebarn! Men hvem kan bedre enn helsepersonell gi foreldre tryggheten på at de gir barnet sitt det beste de kan gi? Det hjelper dårlig med personer som henviser til mamman sin og hva hun gjorde for flere 10 år siden..
Informasjon om flaskemating og typer erstatninger, flasketuter og teknikker kommer mer og mer også på norske nettsider. Hvorfor ikke bidra til å spre denne informasjonen istedenfor å legge hinder i veien for alle de som kan og ønsker å amme?

Hun understreker betydningen av at både kvinner og menn kan kombinerer familielivet og yrkesdeltagelse. - Selvstendig inntekt har vært avgjørende for likestilling og dermed valgfrihet. 
Likestilling er like muligheter og rettigheter for alle.
Ikke at alle skal være helt like, gjøre alt likt og all fordeling må være 50/50 mellom to individer. Dersom man har muligheten og retten til å dele slik som passer for familien, og for barnet er det faktisk likestilling, det gir alle like muligheter og rettigheter... Om vi klarer å snu holdninger til at familien skal gjøre det som er best for de, at amming og tryggehet faktisk er det viktigste de første åra og at likestillingen kanskje skal handle om litt annet enn barselomsorg hadde ikke vært meg imot! Det er jo en gang sånn at naturen at utstyr kvinnen med egenskapen å få barn og holde barn i livet den første tida.. og der kan ikke noen kjære minister gjøre noe fra eller til- likestilling eller ikke..
 La mor være mor, og legg tilrette for at mor og far kan gjøre det som passer mor og far best utifra sitt barn og behov!
Morsmelkerstatning og flasker er vell og bra, men det kan aldri klare å bli like bra som din melk til ditt barn. Dersom du kan og ønsker burde samfunnet klare å legge til rette for at du skal få amme! Både med penger til omsorg i selve barselperioden, liggedøgn og oppfølging de første ukene og med rett til å være hjemme med barnet ditt de første mnd! Pappa bør og har også rett på å være hjemme med barnet og det er fint å dele, men fler og fler familier velger nå å utsette pappakvoten til barnet er større, og mamma tar ut ulønnet perm. Det er faktisk et skritt tilbake kjære minister. 
Det hadde holdt med fastlåsing av 10 uker til hver, og resten fritt.. Av og til kan man ikke kvotere og pålegge for å få statestikken man ønsker.. Av og til er ikke 50/50 deling best for alle parter!





mandag 4. februar 2013

Hvordan ta med barn på kjøkkenet? 3:3

2 - 3 år

Her skjer det jo masse, og kanskje vil det være perioder der å hjelpe til på kjøkkenet ikke er særlig stas.
Oppgaver som begynner å sitte godt igjennom dette året
- dekke bord
- dele
- røre

Vi har latt ungene få dekke barnetallerkener og bestikk lenge, men har holdt litt igjen på glass og tallerkener som ikke er av plast. Etterhvert som barnet kommer over en litt klomsete periode der de gjerne vokser endel, har vi latt ungene få dekke på alt.

En ting som er veldig populært å få lage helt selv er toast og ostesmørbrød. Vi har gjerne delt opp osten, men resten gjør de selv. De smører smør, tar på ketchup ol, pølse, ost og krydder. :)

I perioder opp igjennom vil barnet være litt ekstra mye armer og bein, det er enkelt og greit fordi kroppen vokser litt fortere enn barnet klarer å tilpasse seg ny lengde. Da er det greit å prøve å tilpasse oppgavene etter at det ikke blir en nedtur. Er det en dag med mye søling, dunking eller lite kontroll er det kanskje dumt å skulle helle masse vann eller være forsiktig med å måle opp en tskje, da bytter man ut med røre, skru på brytere eller andre oppgaver som går fint.

I de fleste periodene vil jo barnet ha en stor utvikling og dersom man stadig klarer å legge til nye ting i barnets kjøkkenreportoar, vil man holde gleden ved å lage mat oppe!
Her er det gjerne vafler og pannekakerøre som er mest populære å gjøre selv. Da måler vi opp innholdet før start sammen, og så gjør 3 åringen alt selv alene.

Ting vi har øvd på i perioden før de fyller 4 er
- smøre selv
- dele med spissere kniv
- steke enkle ting selv i stekepanne
- ha ansvar for ting som skal koke, passe klokka og høre når den ringer, ordne med lokk osv.
- bruke ostehøvel
- knekke egg
- vispe i bunn av boller/røre i bunn av kjeler.

Fra 4 år og oppover
Her kommer det jo veldig ann på hva barnet kan fra før, men har barnet fått være med på kjøkkenet og prøve seg frem til nå vil de fleste barn ha et stort register av ting de kan. Så da er det bare for oss voksne å planlegge, lytte og ha god tid!
Nå kan mange barn endel tall, og vi kan også begynne på mengdetrening i små variasjoner. Et tidlig forhold til Litermål, med klare tall for dl har jeg stor tro på at gir barna en forståelse av at 10 dl blir 1 liter lenge før det kommer i skolepensum. Praktisk øvelse gjør det ofte lettere å forstå at 10 dl plutselig blir til 1 l, for det er jo sånn det er.
Et tips er å ha et liter mål som kun måler liter og dl, unngå disse med masse mål for forskjellige ting. Du må jo gjerne ha et som viser antall gram av sukker/mel osv, men bruk det selv og ikke sammen med barna. ;)

Begrepstrening med tskje, barneskje og  spiseskje er gode ting å få inn, sammen med at man etterhvert kan forstå gram og kilo. Alt skjer jo ikke ved 4 år, noen skjønner det lenge før, andre tar det seinere. Dersom du legger til rette for å prøve, delta og gjøre selv vil barna ha et godt grunnlag for å forstå dette og selv kunne lese oppskrifter så fort de kan lese.

Nå er det litt opp til den som er med på kjøkkenet og velge ut oppgaver, både utifra hva barnet kan, ønsker å lære og hva dere har tid til. Dersom dere skal ha noe ferdig til et tidspunkt er det greit å forklare det til barnet og fordele oppgaver du vet barnet mestere og får til innenfor tidsrammen.
Det er også viktig at du av og til lar tid være tid, og lar barnet få prøve og feile selv. Kanskje tar det 2 timer å få ferdig pannekakerøra, eller kanskje barnet har lyst til å lage middag til dere og det blir ostesmørbrød. Ved å legge inn tid til dette og hjelpe barnet med å stadig finne nye ting de selv kan mestre vil du investere i et trygt og selvstendig barn som etterhvert blir voksen og selv kan lage mat og lese oppskrifter. Du kan jo ikke hver dag la middagen komme på bordet klokken 8 når barna er små, men kanskje en dag i helga eller en gang i mnd?

Mine forslag til retter og småting barna kan bruke for å lære seg ting på kjøkkenet
- pannekaker
- vafler
- posesuppe (eks tomatsuppe)
- taco
- ostesmørbrød
- skrelling og koking av poteter/gulrøtter
-  muffins
- salater
- wok
- smoothies

Fantasien setter grenser! Gi meg gjerne tips! Alt som skal i stekovn vil jeg gjerne vente med til barna er i skolealder, rett og slett fordi det er veldig varmt og gjerne tunge ting som skal ut og inn. Ikke alltid så lett å huske grytekluter før etter du har brent deg, og jeg ønsker ikke at barna skal bli redd for ting på kjøkkenet. Men forbredelser til f eks Lasagne er jo kjempegøy å være med på! Det å legge i lag og få strø over er topp, samme med pizza - baking, steking og "pynting" i samme middag!!! Men de blir ikke helt selvstendige med det første her, for jeg vil gjerne ha kontrollen på inn og ut av varm stekovn.

Gjentar igjen :
ALT av kjøkkenmaskiner som bruker strøm- sett i kontakten akkurat når du skal bruke den, trekk den ut igjen så fort du er ferdig!
VARME kjeler og plater er alltid en utfordring, vær alltid i nærheten! Og sett om mulig kjeler med vann og kokende til helt innerst på ovnene, slik at sjansen for å få de over seg er mindre. En stekepanne med kjøttdeig vil spre seg overalt hele rommet, en kjele med kokende vann vil renne over en arm vil renne over hele armen og skade mye mer!

UTEN Å VÆRE OVERBESKYTTENDE MÅ VI LEGGE TILRETTE FOR Å UNNGÅ SKADER OG GI MATGLEDE EN PLASS PÅ KJØKKENET :)

LYKKE TIL

søndag 3. februar 2013

Lørdagshygge

 VI har funnet ut at vi må gjøre noe ekstra ut av dette med lørdag og den norske tradisjonen med lørdagsgodt. Det er jo ikke så lett å snu når man først har begynt, og "alle" får jo lørdagsgodt.
Derfor har sambo kommet med lure ideen om å kjøre kino og istedenfor godtepose til hver av ungene lærer vi å dele boller med godt. Så kan vi varierer litt på mengde og hva vi gir de på den måten.


Det er viktig med billetter og slukket lys. Litt ekstra lyd og ingen snakking! 

Så langt en veldig suksess! :D