søndag 24. mars 2013

God påske!

Her er det knallvær og påsken er godt i gang!

I år tror jeg påskeharen har blitt schizofren! Den har allerede dukket opp mange ganger med forskjellige ting, både spiselig og leker. Så blir spennende å se om han i det hele tatt kommer neste lørdag....

Titter iallefall raskt innom for å ønske alle en god påske!
Håper alle får noen fine dager sammen med sine! 



Vi regner med å komme oss masse ut i sola og både ski og akebrett skal brukes flittig!

Kanskje får jeg også rydda klar verandaen for våren?

torsdag 21. mars 2013

7 ting om meg...

Tusen takk LINDA!!    :D 


Jeg har fått en Blog Award. Og her er reglene for den..


The rules that accompany this award:
• This award is given by real people to real people writing blogs that is real special in the way stated in the Award Logo.
• show appreciation of the blogger who nominated you and link back to them in your post;
• add the award logo to your blog;
• share 7 things about yourself;
• nominate 5 – 10 or more bloggers you admire;
• contact your chosen bloggers to let them know.

Så 7 ting om meg....
1. Jeg tar snart de siste eksamene før jeg har studiekompetanse! 3 forskjellige i norsk fra videregående i løpet av mai, så håper jeg (endelig) det er i boks. 
2. Klærne mine har vanskelig for å finne sin vei ned i skuffer og skap. (til sambo`s store ergrelse i perioder) 
3. Jeg spiller tverrfløyte
4. Jeg skal løpe 10 for Grete for 2 gang i år. 
5. Jeg bor i et rødt hus litt utenfor byen
6. Jeg er livredd for elektriske branner
7. Jeg elsker å være kreativ, men er alt for dårlig til å prioritere det. 


Så skal vi dele den videre! (nå er jeg ikke sikker på om alle synes det er like stas med award, men jeg prøver ) 
1. .Stines design - mange morsomme ideer fra Stine! 
2. Flink Pike - en ærlig blogg om livet mange sider
3. Pias verden - en blogg med Bønnas mor, Forut sitt arbeid, hverdagen i familien og alt mellom himmel og jord. Gir meg mange lattere og av og til noen tanker. 
4. 3 små kinesere - utflyttere som gjerne tvinger sine besøkende til å blogge fordi det tar så lang tid med nettet i Changhai! Herlig! 
5.Jordbærveien - her er det mange gode ideer og små glimt av en hverdag! God bedring! 

tirsdag 19. mars 2013

Det jeg mente å si var TAKK









Vi lærer ungene våre det helt fra de er små. Et av de første ordene er gjerne takk..
Allikevel hender det jeg bare ikke får sagt det når det skal sies.
Jeg blir overrumpla, er ikke forberedt eller rett og slett ganske flau.
Det er gjerne i situasjoner der man får ros i plenum. Det er jeg ikke så godt på..

Jeg kan ta ros når jeg synes jeg har gjort noe som er bra (for det hender det faktisk av og til
jeg synes jeg gjør, og det tør jeg si...) Sånn rett etter går det gjerne fint, enklest med en til en så klart.
Går det litt tid så er jeg ikke så forberedt lenger, jeg kan lett blir forvirra eller satt ut...

Det er hyggelig med ros! Det bygger deg litt opp, iallefall for en periode.
 Alle mennesker liker ros.
Er vi alle like flinke til å ta den i mot?! Er du flink til å ta den i mot?!
Er det forskjell på når du er flink til å ta den i mot?


Ros i plenum...
Skal man si takk?
Skal man smile og mime takk?
Skal man reise seg opp å si noe?

Jeg så såvidt på personen, så bort og smilte vel kanskje til gulvet?

Det jeg burde gjort var å si TAKK!

Så.... TAKK M!

Og man kommer aldri videre alene, så takk for hjelpen til dere alle som har hjulpet til og holdt ut!

tirsdag 12. mars 2013

Dagane flyg...

Kvinner 2013- Dagane flyg...

En dokumentar du kan finne på nrk sine nettsider. Jeg så den igår og den gir et fint bilde av hvordan kvinnenes stilling i samfunnet og hjemmet har endra seg.
Jeg følte veldig med den mamman vi fulgt i, hun så virkelig ikke ut til å ha det bra....

Jeg skrev ingen ting om kvinnedagen, om likestilling, om hvordan vi fortjener restpekt for de valgene vi tar, eller hvilke feller vi som ønsker å være hjemme raskt går i. Kanskje burde man gjort det, jeg er vel et fint eksempel på de det stod en del om.
- jeg jobber deltid i kvinnedominert yrke, har flere små stillinger hos forskjellige arbeidsgivere for å komme opp i grei prosent.
- Jeg valgte å være hjemme med ungene utover tiden som er bestemt at er "bra nok" fra staten
- Vi har brukt kontaktstøtte og største delen av pengene hos oss kommer fra mannen.

Men jeg har altså valgt dette. Jeg valgte et yrke og en del av sektoren der små stillinger er et faktum.
Da jeg begynte for 12 år siden var den største prosenten vi kunne få 73 %, nå for noen uker siden fikk vi enda noen prosent og etter mange år med kamp er vi nå oppe i 90 %.
Jeg har alltid hatt flere jobber, som gjør at jeg ikke får så mye pensjon opptjent som om jeg hadde jobbet fult hos en arbeidsgiver.
Jeg har et lavtlønnet yrke og det er laaang vei for å få det yrket annerkjent og opp på lønn til en industriarbeider med samme lengde på utdanninga.

Jeg mener vi fortsatt har en kamp igjen å gjøre før vi kan si at kvinner og menn er likestilt i arbeidslivet, men vi har kommet dit at alle muligheter ligger åpne- du kan velge utradisjonelt, du kan velge et mannsyrke og få den respekt det fortjener. Det å komme bort i fra de tydelige forskjellene mellom kvinne yrker og mannsyrker økonomisk og statusmessig er en jobb vi trenger å gjøre. Jeg er ikke sikker på om vi skal vekk fra kvinneyrker og mennsyrker. Det er ikke bestandig vi kan tvinge mennesker til å passe inn i det politiske landskapet. Det er bra å jobbe for flere menn i barnehage og helsesektor, det er bra å jobbe for flere kvinner i industrien, men det kommer aldri til å bli et perfekt 50/50 samfunn.

Det samme gjelder for valg familiene gjør. Vi ser at selv om foreldrepermisjonen blir 3delt, så finner man andre måter å løse det på. Og det blir ofte mamman som tar den ulønna permisjonen og pappan som finner de økonomiske løsningen for at det skal gå rundt. Aftenposten har idag et oppslag om hvordan fler og fler bedrifter kjøper seg ut av pappapermen, og etter det jeg klarte å lese ut av den så er mor hjemme og pappa får utbetalt bonus istedenfor lønn i perioden han har pappaperm. Da vil det vel på statistikken vises at pappa har perm da? Mens realiteten er at mor går i ulønnet perm, mister langtidsrettigheter og hjelper til så statistikken blir bra for politiske partier.
Jeg vet om flere og flere som tar ut lønnet perm de 3 mnd eller lenger på slutten av permisjonen, så tar pappa  sine uker etter dette.

Jeg mener absolutt at det er viktig for barna og bli kjent med pappan sin, ha trygge foreldre og at vi ikke skal skvise pappa ut av familielivet. Politisk mener man ofte at tvang er veien og gå, men å tvinge foreldre til å kvoteres inn i et familieliv er sjelden lykke. Statistikken på foreldre som velger å ta ut full pappakvote i 2012 er på 20 %... Og her vet vi nå gjennom media at noen jobber på bonus i den perioden. 71 % av de som har gradert uttak er menn...
Her er det ganske mange barn som mister ganske mange uker hjemme med en av foreldrene sine når bare 20 % tar ut full pappaperm, og få overført resten til mor er jo ikke så lett.
Vi vet også at veldig mange samliv tar slutt i småbarns åra til ungene, at mange barn lever 50/50 liv hos mamma og pappa. (en dokumentar på tv2 i januar). Samfunnet tilpasses de voksne og 50/50 deling i overdreven stor grad...  Det er ikke lett å skulle leve og realisere deg selv dersom man ikke kan få realisere seg innenfor det som man brenner for- om du nå er så uheldig at det du brenner for er kvinnedominert og du er kvinne da...

Og hvorfor skal ikke jeg kunne velge hva jeg mener er best for meg? Det som er best for vår familie? Det som er best for våre UNGER!? Hvorfor skal noen si at jeg bygger ned likestilling bare fordi jeg har valgt å sette barna våre foran et jag i hverdagen, en stresset hverdag som garantert vil gi større sjanse for syke barn og voksne, samlivet slites veldig når man stadig lever på grensen til hva man takler... Vi har tatt et valg. Uansett om jeg jobber eller er hjemme er det mitt valg- og jeg er for at kvinner og menn skal få lov til å ta sine valg, staten skal da ikke bestemme hvordan vi som familie skal løse våre utfordringer. Jeg forventer heller ikke at staten skal betale meg noe for å være hjemme, vi har vært utrolig heldige som har klart å løse denne tiden på den måten vi synes er best for vår familie, både økonomisk går det fint og utviklingsmessig for barna våre.

Det er viktig at kvinner tar et bevist valg, at man vet hva konsekvenser det vil få for deg senere, iallefall at man blir gjort oppmerksom på de kjente konsekvensene. Allikevel synes jeg det er viktig å ha respekt for også de som velger annerledes og klarer å få det til å fungere i dagens Norge ved å velge annerledes.

(nå har jeg jo faktisk jobbet hele tiden etter permisjonstiden med minste var ferdig, for jeg var så heldig å få et vikariat i en nattevaktstilling. Jeg likte den jobben veldig godt og skulle så gjerne ha fortsatt der, men det er flere enn meg som liker den jobben. Der jobbet vi 11 timer, fikk betalt for deler av de... Og her er det også mer å jobbe med ifht likestilling og lønn)


Hold likestilling i det offentlige rom, la familiene dele oppgaver etter person og ikke staten etter kjønn! Hvem som tar oppvaska eller vasker gulv her hjemme har vel Inga Marthe veldig lite med!? Sett fokus på arbeidslivet og de utfordringene vi har igjen der! Sett fokus på barnas velferd og evne til ro og tillit.

onsdag 6. mars 2013

Små ting, store gleder. mange ting mindre gleder?

Jeg hørte et radioprogram her om dagen (husker ikke hvem akkurat nå...) Det ble det snakket om hvordan vi alltid er klare med leserbrev og klager når noe ikke svar til forventninger, og hvordan vi glemmer å gi skryt til de som gjør det lille ekstra.
Programlederen fortalte om sin kone som hadde blitt hentet av en taxisjåfør tidlig på morgenen for å rekke et morgenfly. Taxisjåføren hadde tilbud henne først en kopp nytrakta kaffe, så hadde han gitt henne dagens avis! Dette helt ut av egen interesse og ide. Han hadde også fortalt at dette gjorde han hver morgen han kjørte flydrosje.
Det hadde gitt damen en meget god start på dagen! Tenk så lite som skal til! Dele litt av kaffetermosen og låne ut avisen han sikkert allerede hadde bladd igjennom både 3 og 4 ganger.

Det får meg allikevel til å tenke litt. Det er meget lite som skal til for å gjøre dagen til andre fin. Noe tar vi vel bare for gitt, andre ting gir deg virkelig det lille ekstra akkurat denne dagen.

Det være seg en liten gjest som å denne kaffekoppen, en kommentar eller en ekstra klem.

Her for et par uker siden fikk jeg en kort, meget hyggelig melding av min samboer, midt på dagen mens jeg var på jobb. Den varmet og gjorde hele dagen ekstra fin.

En kommentar på nyfarga hår fra noen du egentlig ikke forventer det fra i det hele tatt gir jo litt ekstra.

En kollega som kommer inn med en kaffekopp til deg bare fordi du kanskje hadde lyst på.

Det er mange små ting som vi enkelt kan gjøre og som vi alle setter pris på. Spørsmålet er om vi husker å sette pris på det bestandig?
Noen ganger tar man bare ting for gitt. Andre ganger blir ting en vane og ikke en spesiell gest.

Hvor flink er man til å takke for de små tingene? Skal man alltid takke for de små tingene eller blir det liksom litt for mye da?

Noen er veldig gode på å gi og få komplement, andre er ikke så gode på den ene eller det andre (eller noen av delen kanskje). En som gir deg komplement for noe hver gang du ser dem er veldig hyggelig og man setter pris på det. Men en som ikke så ofte bemerker eller gir komplement for noe, som plutselig gjør det- ja da blir det med en gang mye større.

Kanskje kan man av og til ta tenke litt på om det er noe man kan gjøre for å gi litt ekstra boost. En venn, kollega, kjæreste, barn eller andre rundt seg. Vi kan jo ikke alle dele ut kaffe og låne ut avisen hver morgen, men kanskje kan man av og til være litt bevist på å gjøre en liten gest til noen man møter?


Dette ble vist et eksempel på tankespinn, og litt usikker på hvor jeg egentlig vil. Men kanskje begynner flere å spinne noen tanker, og kanskje kan man uten helt å vite om det gjøre noen andres dag et lite hakk bedre....


mandag 4. mars 2013

Da var vinterferien over gitt!

Vi har virkelig kos oss med vinterferie i år! 
Marken i byen, med karuseller og alt som hører til, før vi satte nesa for fjellet og Gaustatoppen (iallefall rett nedenfor) sitt vekslende vær!

Vi har hatt flotte dager med nesten ingen vind og strålende sol, og noen dager med mye vind og lite utevær.
Har både kost oss inne og ute og var jammen ikke hjemme før kl 1930 i går kveld!

Nå gleder jeg meg til det blir såpass bart på gangveiene at man kan begynne med jogging igjen, og til påske som kommer om bare få uker!!!